VAK-R

Det er to grunnprinsipp i livet, blir du født så kommer også livet til å ha en slutt. Dette gjelder uansett hvor utrolig urettferdig det måtte være. Nå var jeg for et par dager siden i begravelse til en mann som bare ble 48 år gammel. Forventet levealder for en som var 40 år i 2001 var 78,2 år.(kilde:ssb)
Det var derfor ekstra spesielt i sitte i kirken og tenke over hvor urettferdig livet kan være. Denne mannen som jeg har gått fra å bli trent av, (fotball) til å trene et lag sammen med, var kanskje en av de personene jeg vet om så har vært mest positivt innstilt til alt. Uansett hvor gale ting måtte gå, eller hvor mørke utsiktene måtte være så kunne han finne det minste lille lysglimtet og holde fast i det. Alt dette gjorde han samtidig som han spilte mot en tøff motstander på hjemmebane.
Revmatisme er en betegnelse som blir brukt om en annen sammen med gikt, på muskulære- og skjelettsykdommer. Tiltross for at dette er en lidelse som er kronisk og vil da følge deg gjennom resten av livet, så han aldri dette som en hindring for seg selv, og han lot dette aldri gå utover innsatsen han lå i andre.
For to uker siden tapte han den 13 år gamle kampen, selv om han hadde hadde utlignet gang på gang, blåste dommeren av før første omgang var ferdigspilt. Hadde han stilt med for lite spillere? Hvorfor blåste han av så tidlig? På en tid hvor mange kamper ender med både ekstra-omganger og straffesparkkonkurranser. Han hadde jo lang tid igjen på å snu kampen til sin fordel.
Men dessverre har alt sin slutt, om det er dommeren eller andre som avgjør det. Men en mann som dette fortjener og fortjente absolutt å få sin revansje, og jeg håper at han får den hvor enn han måtte befinne seg nå, om enn i hjerte og minnene til oss som har vært rundt han.

Til minne om Jarle:(ideen tatt fra Benedicte sin blogg (eplehuset.blogspot.com)